Andre etappe

I dag var det mye tyngre. Det var litt kortere, bare 17 kilometer, men det var veldig bratte bakker. Jeg var usikker på forhånd om det var noen vits å bruke staver, men de er veldig nyttige opp bakkene når jeg er sliten.  I går gikk det mye tid på å komme seg ut av byen, men i dag gikk jeg mye på stier igjennom skoger. Ofte mellom utrolig høye equalyptustrær. Og så går jeg igjennom små tettsteder.

De lokale følger med. To ganger overså jeg skilt når veien til av til siden. Begge gangene var det folk som ropte til meg før jeg hadde gått ti meter feil. 

Jeg har ikke vondt noe sted. Bare sliten.

Jeg går alene og liker det, men ofte går jeg et stykke foran eller bak noen jeg har pratet med. Så stopper vi samme sted og drikker kaffe eller pauser sammen. Det er mange hyggelige folk her, med veldig varierende språkkunskaper. Gøy med spansk.

I morgen blir det en roligere dag, med kortere etappe. Det er nok bra.